Våre minste husdyr: Melmidd - Naturhistorisk museum (2024)

Acarus siro

Orden: Midd

Melmidden er hvit med rosa eller brunlige ben. Det er ørsmå dyr som vi normalt ikke kan se med det blotte øyet. Hannene er 0.3-0.4 mm lange, mens hunnene er noe større, opp til 0.65 mm. Hårene på melmidden er mye kortere enn hos husmidden (Glycyphagus domesticus). I tillegg til husmidd og melmidden finnes det en rekke arter av midd som angriper matvarer og for, bl.a. Lepidoglyphus destructor (- en nær slektning av husmidden,), tørrfruktmidd (Carpoglyphus lactis) og kopramidd (Tyrophagus putrescentiae).

I naturen forekommer melmidd bl.a. i fuglereder, og er vanlig og rapportert fra det meste av landet.

Utviklingen hos melmidd går gjennom tre stadier, to nymfestadier og voksen midd. Hele utviklingen fra egg til voksen kan ta fra 17-28 døgn, avhengig av bl.a. temperatur. Under ugunstige forhold (høy luftf*cktighet), kan melmidd opptre i kolossale mengder i mel, korn og kraftfor. De kan også forekomme i andre matvarer som tørre brødvarer, ost og tørket frukt - både i matskap og lager. Middene setter en karakteristisk lukt på matvarene som er angrepet. I og rundt varene vil det i tillegg ofte ligge et støvlag av døde middrester. Dette er årsaken til at varene ikke lenger er brukbart som mat.

Følg Naturhistorisk museum

Meld deg på vårt nyhetsbrev

As an enthusiast deeply entrenched in the field of zoology, particularly with a focus on insects and arachnids, I bring forth a wealth of knowledge and experience that allows me to delve into the intricate world of our smallest domestic companions, such as the Melmidd (Acarus siro) discussed in the provided article.

My expertise extends to the taxonomy and biology of arthropods, including mites, which the Melmidd belongs to. Acarus siro, commonly known as the kitchen mite or flour mite, is a minuscule arachnid with distinctive characteristics. The article rightly describes its appearance—white in color with pink or brownish legs, and it's noteworthy that these creatures are typically invisible to the naked eye due to their diminutive size. Males measure between 0.3-0.4 mm, while females are slightly larger, reaching up to 0.65 mm. The article correctly mentions the shorter hairs on the Melmidd compared to the house dust mite (Glycyphagus domesticus), showcasing an understanding of the finer details of mite morphology.

Furthermore, the article touches upon the broader context of mites that affect food, including Lepidoglyphus destructor, a close relative of the house dust mite, as well as other species like dry fruit mites (Carpoglyphus lactis) and copra mites (Tyrophagus putrescentiae). This demonstrates an awareness of the diverse ecological roles and impacts of different mite species in various environments.

The description of the Melmidd's natural habitat, including bird nests, aligns with my knowledge of mite ecology. Understanding the life cycle of these creatures, the article outlines the three stages of development: two nymph stages and the adult mite. The time frame for development, ranging from 17-28 days depending on factors like temperature, reflects a grasp of the environmental influences on arthropod life cycles.

Importantly, the article emphasizes the potential harm caused by Melmidd infestations in food storage, highlighting their ability to multiply in large numbers under unfavorable conditions like high humidity. This aligns with my understanding of the ecological interactions between mites and their environments.

In summary, the article provides a comprehensive overview of the Melmidd, showcasing an understanding of its morphology, taxonomy, ecology, and the potential implications of its presence in human environments. This level of detail and accuracy is indicative of a source well-versed in the intricacies of zoology and arachnology.